Presseomtale

Les mer om hva avisene skriver om oss her.

PÅTRYNE VISER ALT

Mariell Tverrå Løkås

PÅTRYNETEATRET PRESENTERER: SØRBØE & FIGENSHOW 

Påtryneteatret er tilbake med ei «blanda drops»-forestilling; i god revytradisjon handler det om alt og ingenting ? og budskapet er så enkelt som det er kjapt å si: Få oss til å flire. Og det greier herrene Sørbøe og Figenschow. Med iherdig kroppskomikk, til dels slagferdige tekster, litt alvor og nærliggende tema ? og gode, gamle fjes får de oss over fra småhumring til gapskratt, gjentatte ganger. 

Kreativ galskap 
Forestillingen har en rekke gode numre, enkelte som med fordel kunne vært strammet inn betraktelig, og noen sekvenser det lyser briljanse og kreativ galskap av. Aller best blir det når gode tekster koples med musikk, eller når Finn Arve Sørbøe viser fram sine fabelaktige dialektkunnskaper og evne til å parodiere andre (og til dels falne) stjerner. Som når Tango for to blir framført av henholdsvis Einar Rose, Odd Børretzen, Randi fra Eldrebølgen eller homoerotiske Frankie Goes to Hollywood. Herlig. Det samme må sies om Kristian Figenschows tolkning av Tom Jones i en fantastisk vri på Idol. Knut Smistad har stått for mye Narvik-humor, og Påtryneteatret gjør seg god nytte av humoristen. Det blir det god humor og mye nasal prat av. 

Bruker seg selv 
Det raljeres over mye, men nesten mest av alt over skuespillerne selv. Sekvensen der teater koples opp mot fotball er kostelig, og bruken av seg selv er et smart grep herrene gjør med stil. Scenografi og koreografi er enkel og effektiv. De dyktige musikerne blir dratt inn i forestillingen, de fungerer ikke bare som kulisser bakerst på scena. Kostymene burde jeg nesten brukt enda mer plass på. Ikke fordi de er verken prangende eller påkosta ? men fordi de er nok et eksempel på at det enkle ofte er det beste. Og det var vel ikke uten grunn man brukte store deler av ungdomsåra hengende nede på fotballbanen i hjembygda... Når de kombineres med nummer to på lista over mest sexy antrekk, nemlig kjøss-meg-i-rævva-frakken, må det jo nesten bare bli bra. 

Dypere brodd 
Men forestillinga har også en litt dypere brodd. Figenschows monolog over verdenssituasjonen og «fremskuttspartiet» er veldig god, og får sagt veldig mye på kort tid. Som skuespillerens harme over både Frp og norsk kulturpolitikk. Men det er ikke alt som er like morsomt. Golfspilleren som har rota seg bort, og den mislykka bryteren ble litt borte i litt vel lange numre. Kanskje fordi jeg satt ganske langt bak i salen, og ikke fikk med meg alt av mimikk. Likevel: Jeg fikk med meg tenna Figenschow spytta ut i avslutningsnummeret. Og at det ligger vanvittig mye rutine i å hente seg inn igjen i en sånn situasjon. Imponerende. Jeg tipper forestillingen blir en suksess. Etter hvert som showet blir mer innkjørt, kommer dette til å bli veldig bra. Det fungerte også svært godt mellom de to kompisene på scena, som har mye å gi oss i salen, og hverandre å spille på. 

Tilbake til Pressesiden